Omstartslån eller vanlig refinansiering — hva er forskjellen?

I bunn er grepet det samme. Du tar opp ett nytt lån og bruker det til å innfri gammel gjeld, slik at du sitter igjen med én avtale i stedet for flere. Endrer du ikke annet, blir du ikke kvitt gjeld ved å refinansiere – selve beløpet du skylder er det samme – men du kan endre vilkårene: lavere rente, lengre eller kortere løpetid, og færre forfall å holde styr på.

Begge kan dessuten gis med sikkerhet i bolig, og det er nettopp sikkerheten som senker renten. Når en långiver har pant å holde seg til, er risikoen lavere, og da kan renten på gjeld som ellers er dyr, falle merkbart. Dette er den samme mekanismen uansett hva vi kaller lånet.

Forskjellen ligger først og fremst i hvor anstrengt situasjonen er, og dermed i hvordan lånet prises og hvem som tilbyr det.

• Vanlig refinansiering retter seg mot en kurant økonomi uten anmerkninger. Målet er bedre vilkår – litt lavere rente, en ryddigere struktur. Mange ordinære banker konkurrerer om kunden, og lånet prises omtrent som et ordinært boliglån.
• Et omstartslån er innrettet mot en mer fastlåst situasjon: gjeld som har vokst seg dyr og uoversiktlig, høy gjeldsgrad, mange små lån samtidig, og noen ganger en betalingsanmerkning. Her er det ofte spesialiserte långivere som vurderer søknaden, og som priser den høyere risikoen med en høyere rente enn et ordinært boliglån.
• Sikkerheten er avgjørende. Fordi risikoen er høyere ved et omstartslån, kreves det normalt et reelt pant med god margin – at boligen er verdt nok til å dekke lånet med rom å gå på. Uten den sikkerheten er det lite som skiller søknaden fra et lån uten pant, som långiveren da vegrer seg for.

Med andre ord: prinsippet er identisk, men omstartslånet brukes der den ordinære veien er stengt, og prisen for å åpne den er en høyere rente.

I praksis er det ikke du alene som velger mellom de to – det avgjøres like mye av hvor økonomien din står. Har du en ryddig økonomi og bare vil samle litt dyr gjeld, vil ordinære banker gjerne hjelpe deg, og vanlig refinansiering er normalt både enklere og rimeligere. Da bør du starte der.

Er gjelden derimot blitt dyr og uoversiktlig, gjeldsgraden høy, eller har du en betalingsanmerkning, sier de fleste ordinære banker nei. Da er det gjerne et omstartslån hos en spesialisert långiver som er den åpne veien – forutsatt at boligen har nok verdi. Hva som konkret kreves, er gjennomgått i Dette kreves for å få et omstartslån, og forholdet til anmerkninger hører hjemme under Betalingsanmerkning.

Fordi et omstartslån er innrettet mot høyere risiko, ligger renten normalt over et ordinært boliglån – men under den usikrede gjelden det skal erstatte. Det er dette spennet som gjør det verdt å vurdere: du bytter svært dyr forbruksgjeld mot noe rimeligere, selv om det ikke blir like rimelig som et vanlig boliglån.

Sammenlign derfor alltid den effektive renten mellom tilbud, og se på totalkostnaden over hele løpetiden – ikke bare på det nye månedsbeløpet. En lengre løpetid kan senke terminen samtidig som den øker det du betaler totalt. Hvordan dette regnestykket ser ut, er tema i Hva koster et omstartslån?, og du kan sette tall på din egen situasjon i kalkulatoren.

Et vanlig spørsmål er om det eksisterende boliglånet trekkes inn. Ved et omstartslån skjer det ofte: den dyre, usikrede gjelden og det gamle boliglånet samles i ett nytt lån med pant i boligen, slik at du sitter igjen med én avtale og én termin. Ved en enklere refinansiering kan du derimot nøye deg med å flytte bare den dyre gjelden, og la boliglånet ligge urørt.

Hva som lønner seg, avhenger av vilkårene. Å slå alt sammen kan gi bedre oversikt og en samlet belåningsgrad som långiveren vurderer under ett, men det kan også binde en større del av økonomien til den nye avtalen. Har du gode betingelser på det eksisterende boliglånet, er det ikke alltid noe å tjene på å røre det. Dette er en av tingene en långiver – eller en gratis gjeldsrådgiver – kan hjelpe deg å regne på, og du kan sette opp tallene selv i kalkulatoren.

Under er korte svar på det folk oftest lurer på om forskjellen mellom omstartslån og vanlig refinansiering. Begrepene finner du forklart i ordboken.